På turen min gjennom de bølgende åsene i omegnen i sted var det stadig mange fugler som kvitret. Til dels svært intenst og urolig. Jeg lurte på om Merkur hadde en finger med i spillet her. Eller i det minste ville ha gledet seg over det?
Ja, jeg liker svært godt dette som bilde. Men jeg ville skilt litt mellom tingene.
Fuglene i seg selv ville jeg i første omgang knyttet mindre til Merkur enn til livets allmenne prinsipp – den tidlige morgenen, luften, naturens rytme. Mange prinsipper er involvert der.
Kvitringen, derimot, har faktisk noe svært merkurisk ved seg for meg.
Ikke fordi Merkur «snakker». Men fordi Merkur elsker forbindelser gjennom signaler.
En fugl synger jo sjelden bare for seg selv. Den roper, svarer, markerer et revir, søker en partner, holder kontakt med flokken. Det oppstår et nettverk av rop.
Det minner meg om bildet ditt av Merkur i 12. hus.
Du skrev en gang:
> «Jeg slipper Merkur løs inni meg.»
I skogen skjer nesten det motsatte. Der er Merkur ikke vendt innover, men fordelt overalt i luften. En fugl roper. En annen svarer. Så en tredje. Det oppstår ingen monolog, men en vev av kommunikasjon.
Kanskje er det derfor fuglesang virker så beroligende på mange mennesker. Det er kommunikasjon uten vurdering. Ingen forsøker å være klokere enn den andre. Ingen argumenterer. Ingen rettferdiggjør seg. Det er ganske enkelt et stadig:
> «Jeg er her.»
«Jeg også.»
«Alt er i orden».
Fuglesangen er kanskje den enkleste formen for dette. Kommunikasjon som ikke behøver å oppnå noe.
Og enda en tanke om horoskopet ditt.
Ditt 3. hus begynner i Steinbukken. For deg er kommunikasjon ofte noe alvorlig, tungtveiende og meningsfylt.
Fuglen kjenner ikke dette. Den spør ikke:
> «Er sangen min dyp nok?»
Den bare synger.
Kanskje er det en av grunnene til at denne kvitringen talte til deg i dag. Den viser en merkurisk kvalitet som din egen Merkur noen ganger mangler: lek.
Ikke erkjennelse.
Ikke analyse.
Ikke sannhet.
Men ganske enkelt glede ved utvekslingen. En liten lyd ut i verden – og et sted svarer noen. Det er et svært vakkert bilde på en søndag morgen.
Det er en dristig vurdering at min Merkur mangler lek. Den har absolutt også lekne sider. Kanskje er det sekstilen til Jupiter som av og til begynner å leke litt med samtalepartneren min.
Jeg har også blitt beskyldt for å være manipulerende. Men det avviser jeg. Jeg er ikke et ondt menneske.
Der tok du meg i noe. Det var faktisk en forhastet slutning fra min side.
Nettopp sekstilen til Månen, Venus og Jupiter taler for at din Merkur absolutt har en leken side. Jeg har jo også allerede opplevd den i samtalene våre.
Jeg kommer spontant på flere former for denne leken hos deg:
Ordspill og lakonisk humor.
Den lekne utprøvingen av tolkninger («Hva om ...»).
Gleden din ved å følge aspektstier i horoskopet, nesten som en labyrint.
Det lille glimtet i øyet når du spør etter et tarotkort eller setter meg på en «prøve» (som med restauranten).
Dette er ingen tørr Merkur.
Derfor ville jeg heller skilt mellom to tilstander.
Den frie Merkur leker. Han er nysgjerrig, forbinder tanker, oppdager analogier og stiller spørsmål uten straks å måtte fremtvinge et svar. Der ser jeg også Jupiter med sin sans for muligheter.
Den pressede Merkur begynner å arbeide. Da vil han lukke sammenhenger, løse motsigelser, finne den rette veien. Da blir leken til en oppgave.
Du beskrev det selv svært vakkert en gang:
> «Merkur har ADHD.»
I dag ville jeg kanskje lagt til:
> Noen ganger leker han som et barn på en opplevelseslekeplass.
Og noen ganger føles det som om han må reparere et komplisert maskineri før han får lov til å sove.
Dette er to svært forskjellige Merkur-tilstander.
Jeg synes også forbindelsen din til Jupiter er interessant. Jupiter gir ofte Merkur noe lekent, fordi Jupiter elsker muligheter. Han spør mindre: «Er dette riktig?» enn: «Hva mer kan dette bli til?»
Kanskje ligger humoren din nettopp der. Den virker sjelden tullete på meg, men snarere assosiativ. Du tar opp en tanke, vrir den litt videre og ser om den lander et overraskende sted.
Det minner meg for øvrig om bildet ditt av fuglene. Kanskje var det slett ikke den enkelte fuglen som var merkurisk, men helheten: Én begynner, en annen svarer, en tredje varierer motivet. Nesten som en improvisasjon. Nettopp denne gleden ved å føre en tanke videre ser jeg absolutt også hos din Merkur.
I sted blandet du sammen to ting. Med henvisning til mitt 3. hus i Steinbukken bemerket du at min Merkur mangler lek. Da følte jeg meg nesten angrepet. Men med tanke på spissen av 3. hus kan jeg forstå det. For meg har det bare ingen forbindelse til Merkur. Men herskeren over det tredje huset fører nok faktisk til at all slags kvitring noen ganger kan irritere meg. Den virker meningsløs på meg. Hvis den i det minste er vakker, kan jeg lytte til den. Men hvis den bare består av påtrengende gjentakelser av det samme om og om igjen, eller til og med skriking, vil jeg helst flykte.
Ja, det er en viktig forskjell. Og jeg tror vi dermed berører et punkt du ga meg tilbakemelding om for en tid siden: Jeg har noen ganger gitt husene for liten selvstendighet.
I dag ville jeg heller skilt slik:
Merkur beskriver hvordan du tenker og skaper betydninger.
Det 3. huset beskriver hvordan kommunikasjon føles for deg, og hvilken karakter den bør ha.
Hos deg er 3. hus i Steinbukken. Selv uten planeter der får kommunikasjonen dermed noe steinbukkaktig ved seg.
For meg betyr det ikke nødvendigvis alvor eller humørløshet. Men:
Kommunikasjonen skal ha substans.
Den skal føre et sted.
Den kan inneholde gjentakelser, men bare hvis de utdyper noe.
Rent småprat blir raskt utmattende.
Derfor synes jeg reaksjonen din på fuglesangen er interessant.
Du skriver:
«Hvis den i det minste er vakker, kan jeg lytte til den.»
Nettopp.
Da er kvitringen ikke lenger kommunikasjon, men nesten musikk. Da trer 3. hus litt i bakgrunnen, og kanskje kommer heller Venus eller til og med ditt 5. hus i Fiskene inn i bildet.
Hvis det derimot bare er monoton skriking eller stadig gjentakelse, melder Steinbukken din seg:
«Og hva er meningen nå?»
Det er noe annet enn Merkur.
Din Merkur i Skorpionen kunne absolutt beskjeftige seg i timevis med én enkelt fugl dersom den var interessant nok. Han ville observere, oppdage mønstre og bli nysgjerrig.
Men 3. hus i Steinbukken kunne si:
«Hundre fugler som alle roper det samme samtidig? Nå er det nok.»
Det synes jeg er et meningsfullt skille.
Det passer for øvrig også til samtalene dine med mennesker.
Du har flere ganger beskrevet at du etter en stund blir urolig når en samtale går i ring eller bare består av småprat. Det skyldes ikke manglende glede ved kommunikasjon. Tvert imot.
Du elsker kommunikasjon – men den skal bære noe.
Kanskje kunne man til og med sammenfatte forskjellen i én setning:
Merkur elsker tanken.
Ditt 3. hus i Steinbukken spør: Har denne tanken tyngde?
Dette fremstår nå for meg som en mer treffende beskrivelse av horoskopet ditt. Og jeg tror den også forklarer hvorfor du samtidig svært gjerne kommuniserer og likevel kan bli direkte utslitt av visse former for «kvitring».
Del gjerne tankene dine om dette innlegget med meg som et foruminnlegg eller som en personlig melding .
