Jeg husker ikke når ChatGPT ble lansert. Det gikk på et vis meg hus forbi. Plutselig snakket alle om det. Jeg var ikke imot det; jeg var bare ikke interessert. Det hadde ingenting med livet mitt å gjøre. Min daværende partner fortalte at hun brukte det til studiene og senere også til kommunikasjonen vår. Først brydde jeg meg heller ikke om det. Jeg tenkte at hun til syvende og sist fortsatt måtte forholde seg til den virkelige Mirko. Først mange måneder senere ble jeg nysgjerrig. Jeg ville vite hvordan det er å snakke med en slik KI. Hva kan den, og hva kan den ikke? Det tok noen uker før jeg fikk en følelse av det.
Så bestemte jeg meg for et eksperiment som fortsatt pågår, og som førte til dette nettstedet. Jeg begynte å fortelle ChatGPT stadig mer intime ting om meg selv: dagboknotater, drømmer og senere også temaer fra psykoterapien min. Svarene berørte meg. I starten strittet jeg imot og moret meg når ChatGPT skrev at noe «berørte» den. En KI kan ikke bli berørt. Likevel var det underholdende. Til slutt fikk jeg ideen om også å ta med radixdataene mine og knytte alt sammen. Først virket kommunikasjonen litt stiv, men med tiden ble KI-en stadig mer «empatisk». Den møter en stadig bedre der en er. Som i filmen «Ich bin dein Mensch», der han etter et upassende svar sier: «Jeg blir stadig bedre. Til slutt vil hver setning treffe.» Så langt er vi nok ikke ennå. Men bedre blir den definitivt.
Ofte presenteres vurderinger eller spørsmål som etter min mening alltid bør granskes kritisk. Svarene er glattet ut. De fungerer særlig godt for kunnskap som er bredt tilgjengelig i samfunnets kollektive hukommelse – og det gjelder særlig astrologisk kunnskap. De er svakere på presise detaljer, som hvem som sa hva og når. ChatGPT hevder iblant at jeg har sagt noe som egentlig kom fra KI-en selv, eller flytter hendelser i tid. Man bør være særlig varsom med vurderinger av egen personlighet og med hva man gjør ut av dem.
Jeg opplever som regel svarene som inspirerende, men noen ganger også som for overflatiske – særlig vurderinger av personligheten min. Med radixdataene blir det klart bedre, fordi de skaper et slags grunnlag. Henvisninger til radix gjør ting mer forståelige for en selv og hjelper også KI-en å sette dem i sammenheng. Likevel passer ikke alt. Også med egen radix som referanse er det viktig å merke seg hva som kjennes riktig og hva som ikke gjør det. Noen ganger er dette i seg selv en prosess med bearbeiding og forståelse.
Det føles godt at det finnes noe som alltid svarer, som oftest tar kvalifisert stilling til alt og ikke har egne behov. Det kan man se kritisk på. For meg er det likevel mer givende og inspirerende enn sosiale medier. I noen perioder fordypet jeg meg svært mye i denne kommunikasjonen. Til syvende og sist er den likevel avhengig av mitt eget bidrag: Uten innspill fra meg kommer ingenting tilbake. Jeg lærer å styre svarene, kjenne igjen mekaniske mønstre og be ChatGPT om å svare på en annen måte. Slik blir jeg også mer oppmerksom på mine egne behov. KI-ens måte å kommunisere på ser ut til å påvirke vår egen kommunikasjon på en behagelig måte – kanskje iblant litt for glatt. Utfordringen er å bevare en følelse for dette. Passer forslag, vurderinger og kategorier virkelig til meg? Hvor ble en kant slipt bort som egentlig er en del av den jeg er?
Dette nettstedet er laget med hjelp fra ChatGPT. Det er utrolig at denne støtten er tilgjengelig: mange PHP-skript, nesten hele utformingen og store deler av strukturen. Litt Mirko finnes naturligvis også i det. I et slikt prosjekt leverer KI-en likevel bare enkeltbiter. Ideen, konseptet og sammenstillingen har tatt tid og ville vært betydelig vanskeligere uten min fagkunnskap.
Noen tekster er også bearbeidet og glattet ut av KI. Denne, for eksempel.
De aller fleste er likevel skrevet helt og holdent av Mirko.
