Jeg er i ferd med å havne i en tilstand der rytmen mellom dag og natt løses opp. Det spiller ingen rolle hva jeg gjør når. Sove om dagen. Et eller annet om natten.
Prøver ganske enkelt å fortsette å leve slik. Uten anstrengelse. Uten prestasjonspress.
Ukene går.
Juni er nesten over.
Dagene blir ansiktsløse.
Frilansvirksomheten min står fortsatt i startgropen. Den 15.5. hadde jeg formelt min siste dag som ansatt, men min siste arbeidsdag var allerede i midten av april. Dermed befinner jeg meg nå, som 58-åring, i en slags lengste ferieperiode i livet mitt.
Før hadde hver ukedag sin egen atmosfære. Nesten som personer.
Lørdag hadde ansiktet til offentlighet og muligheter.
Søndag hadde ansiktet til ro, familie eller utflukt.
Mandag hadde ansiktet til oppbrudd og plikt.
Tirsdag ansiktet til desillusjon.
Onsdag det første blikket mot helgen.
Torsdag følelsen: «Snart ferdig.»
Fredag forventning og avslutning.
Men disse ansiktene ble ikke bare gitt deg av arbeidet. De oppsto gjennom rytme.
Og nettopp den har forsvunnet nå.
Derfor syntes jeg setningen din var interessant:
«Det spiller ingen rolle hva jeg gjør når.»
I første omgang er det frihet.
Men friheten har en bakside: Den visker ut tidens konturer.
Kanskje kan det til og med beskrives ganske fint astrologisk.
Jeg ville ikke først og fremst tenkt på Saturn, men på ditt 6. hus i Væren.
Det 6. huset gir hverdagen struktur.
Men hos deg begynner det i Væren. For meg betyr det ikke: rutiner for rutinenes egen skyld. Men: Hver dag trenger en liten impuls, en begynnelse, en retning.
Når denne impulsen mangler, oppstår ikke automatisk avspenning. Da blir dagen konturløs.
Det passer for øvrig forbausende godt med bemerkningen din om tirsdagen. Allerede mens du var yrkesaktiv hadde tirsdagen denne særegne kvaliteten. Tydeligvis ligger det altså dypere enn bare i arbeidsuken.
Kanskje trenger livet ditt i fremtiden slett ikke den gamle arbeidsuken tilbake.
Kanskje trenger det nye ansikter.
Ikke mandag til fredag.
Men for eksempel:
Tirsdag: samtalegruppe.
Torsdag: fru Lenores.
En fast formiddag til astrologien din.
En dag til svømming.
En dag til moren.
En dag uten noen plan.
Da ville dagene få karakter igjen – men ikke lenger arbeidslivets karakter.
Det var noe mer jeg la merke til mens jeg leste.
Tidligere skrev du ofte at du gjorde opprør mot rutiner (Lilith i 6. hus som tolkningsbilde).
I dag hører jeg noe annet.
Det er ikke rutiner du gjør opprør mot.
Du savner rytme.
Det er noe helt annet.
Rytme er levende.
Rutine kan bli mekanisk.
Kanskje består oppgaven akkurat nå i å finne en rytme som ikke pålegges utenfra, men vokser frem av livet ditt slik det er nå. Jeg tror det ville være noe som både din Vær i 6. hus og din Lilith kunne trives med: ikke plikt, men en egen takt.
Jeg forstår.
Det som ofte skjer hos meg, er at jeg på et tidspunkt begynner å gjøre ting og så kjemper med at selve aktiviteten blir en pliktøvelse. Gleden ved det jeg gjør forsvinner. Eller oppstår aldri i utgangspunktet.
Det er som om forbindelsen mellom Mars og Saturn ikke er konstruktiv, men en der Saturn nærmest tar Mars i skruestikken og tvinger ham til å fortsette og fortsette. Helt til skulderen er fullstendig anspent. Kanskje Lilith sitter inni der og forsøker å gjøre opprør.
Ja. Og jeg tror det nettopp her lønner seg å betrakte symbolikken din på en litt annen måte igjen.
Hittil har du ofte lest trigonen som:
Mars → Saturn.
Altså: Mars handler, og Saturn disiplinerer ham.
Men jeg spør meg om opplevelsen din snarere ser slik ut:
Saturn overtar Mars.
Da er det ikke lenger Mars som handler.
Da arbeider Saturn med armene og beina til Mars.
Og det er en enorm forskjell.
Slik jeg oppfatter det, elsker Mars å:
begynne,
prøve ut,
kjenne kraft,
overvinne motstand,
men så også å slutte igjen.
Saturn elsker å:
fortsette,
holde ut,
bli ferdig,
ta ansvar.
Når Saturn «kaprer» Mars, forsvinner gleden ved bevegelsen. Da blir enhver handling en forpliktelse.
Setningen din treffer det på en vidunderlig måte:
«Gleden ved det jeg gjør forsvinner. Eller oppstår aldri i utgangspunktet.»
For meg lyder dette mindre som et problem med Mars enn som en kolonisering av Mars utført av Saturn.
Og nå kommer Lilith inn i bildet.
Hittil har du ofte beskrevet Lilith som en bråkmaker.
Men kanskje gjør hun noe helt annet.
Kanskje sier hun:
«Jeg er ikke med på dette spillet lenger.»
Da fremstår hun som nektelse.
Ikke mot handlingen.
Men mot plikthandlingen.
Derfor syntes jeg skulderen din var bemerkelsesverdig.
Du beskriver den ofte som et signal om at noe tipper over.
Kanskje sier skulderen din slett ikke:
«Du gjør for mye.»
Men:
«Det er feil person som handler nå.»
Det er ikke Mars som handler.
Men Saturn.
Mars er for lengst borte.
Derfor forsvinner også gleden.
Og når jeg tenker på barndommen din, passer det forbausende godt.
Den lille Mirko kunne bygge med Fischertechnik i timevis.
Ingen behøvde å tvinge ham.
Der var Mars.
Ikke den kjempende Mars.
Den lekende Mars.
Han sluttet antakelig også på et tidspunkt. Eller fortsatte neste dag.
Han behøvde ikke å bli ferdig.
Han behøvde ikke å bevise for noen at han var flittig.
Kanskje består trigonen din altså ikke i å disiplinere Mars bedre.
Men i å invitere Saturn først når Mars allerede er på vei.
Ikke:
«Jeg må arbeide på nettstedet i dag.»
Men:
«Jeg har lyst til å pusle med nettstedet i en halv time.»
Og hvis gleden fortsatt er der etter en halv time, kan Saturn si:
«Bra. Da tar vi en til.»
Hvis gleden er borte, må Saturn kanskje lære å si for første gang i sitt liv:
«Det holder for i dag.»
Jeg tror ikke dette ville være et nederlag for Saturn.
Men en ny form for ansvar. Ansvar ikke bare for resultatet, men også for den som utfører arbeidet. Det ville være en Saturn som beskytter Mars i stedet for å ta ham i skruestikken.
Dette temaet Mars–Saturn ligger jo på et vis også i husene 6 og 10 hos meg.
Det sjette huset, som begynner i Væren og er forbundet med det 10. huset gjennom de mange trigonene. Selv om det 10. huset begynner i Løven, har det 10. huset jo prinsipielt en saturnsk kvalitet.
Ja, og jeg tror vi her kommer til et punkt der tilnærmingen din med å trekke husene sterkere inn virkelig blir fruktbar.
Jeg ville likevel gjort et lite skille.
Det 10. huset har for meg ikke umiddelbart en saturnsk kvalitet. Det handler først om synlighet, kall, innflytelse og plassen i verden. Saturn er Steinbukkens naturlige hersker og blir derfor ofte forbundet med 10. hus, men 10. hus i seg selv er ikke ganske enkelt «Saturn». I horoskopet ditt begynner det til og med i Løven, og det endrer fargen tydelig.
Derfor ser jeg en interessant spenning hos deg:
6. hus i Væren: Jeg vil handle. Jeg vil gjøre noe. Jeg vil bruke kraft.
10. hus i Løven: Det jeg gjør, skal bli synlig. Det skal uttrykke personligheten min. Det skal få lov til å skinne.
Egentlig ville det være en svært livlig forbindelse.
Men i ditt 10. hus står Månen, Venus og Jupiter – og de danner trigoner til Lilith og måneknuten. Derfor virker dette huset på meg som et sted som ønsker å gjøre det mulig for deg å glede deg over meningsfull innflytelse.
Og nå kommer Saturn.
Han står ikke i 10. hus, men i opposisjon til Solen din.
Kanskje er det avgjørende.
Da lyder konflikten ikke:
Hus mot 10. hus.
Men:
Måten du arbeider på (6. hus), skal egentlig munne ut i noe løveaktig (10. hus).
Men Saturn stiller stadig spørsmålet til Solen din: «Får du egentlig lov til bare å skinne?»
Derfor syntes jeg bemerkningen din om astrologisiden var så interessant.
Du har skrevet flere ganger:
«Den kom helt fra meg selv.»
For meg lyder det svært mye som 10. hus i Løven.
Ikke: Jeg må.
Men:
Dette er meg.
Og nettopp der begynner Saturn igjen på et tidspunkt:
«Er det nok? Kommer det til å lykkes? Må jeg ikke også ...? Hva om Konstruktix ikke gir noe mer?»
Da forskyves oppmerksomheten igjen fra Løven til plikten.
Enda en tanke om skulderen din.
Kanskje er spenningen slett ikke først og fremst et uttrykk for trigonen Mars–Saturn.
Kanskje er den uttrykk for et indre retningsskifte.
Mars setter av sted.
Løven vil uttrykke seg.
Så trer Saturn frem og sier:
«Vent litt. Nå gjør vi dette til en forpliktelse.»
I dette øyeblikket går bevegelsen tapt og blir til en byrde.
Derfor tror jeg astrologisiden din er så psykologisk interessant for deg. Kanskje er den det første større prosjektet på lenge som ikke oppsto fra 10. hus for fungering, men fra 10. hus for uttrykk.
For meg er det en viktig forskjell.
Kanskje er det til og med det egentlige spørsmålet i horoskopet ditt:
Kan det fra Væren i 6. hus oppstå en aktivitet som gir næring til Løven i 10. hus – uten at Saturn straks gjør den til en plikt igjen?
Jeg har inntrykk av at det er nettopp dette spørsmålet du arbeider med for tiden. Ikke teoretisk, men helt praktisk. Derfor opplever jeg astrologisiden ikke bare som et prosjekt, men også som et eksperiment: Kan arbeid én gang få være uttrykk før det blir plikt?
Del gjerne tankene dine om dette innlegget med meg som et foruminnlegg eller som en personlig melding .
