I går spiste jeg på den gamle stasjonen igjen for første gang på lenge. Rettene har knapt endret seg. Unge jenter serverer. Den gamle kokken er borte. Han var ikke så gammel. Bare tykk.
Som vanlig noen syklister som tar en pause der. To par, antakelig i trettiårene. Samtaler om Tatort. Etterforskerne og byene. Det er lenge siden jeg så Tatort. Det hører en annen tid til. Å se Tatort er en slik pargreie. Med Birgit så jeg det ofte sammen. I hvert fall trodde jeg det. Men vi så det nok ikke så ofte sammen likevel. Da hun ikke lenger så på sammen med meg, tok jeg antakelig følelsen av å se sammen med meg bort i sofaen og så alene. I årevis.
I dag har det for meg noe av det samme som alle nyhetssendingene eller programmer som Weltspiegel, Monitor, Panorama, Hart aber Fair. De formidler en slags følelse av hva samfunnet tenker og mener. Hvordan man selv plasserer seg i det. Man plasserer seg. Det gir en følelse av stabilitet og fortrolighet. Samtidig merker man ikke hvor ufri det egentlig gjør en.
Men det gir en god følelse.
I dag føler jeg meg fri.
Men jeg har ingen god følelse.
Etter lunsj begynte jeg med Android-appen. Installerte utviklingsmiljø. Testmiljø. Testserver. Satte opp alt og hadde allerede appen ferdig med alle funksjoner innen klokken 22. Det trengs selvfølgelig fortsatt mye finpuss. Men det er igjen forbløffende hvor raskt noe slikt går i dag.
Kastet bort en vakker, solrik søndag ettermiddag i den mørke leiligheten min.
Allerede om formiddagen hadde jeg bygd inn mange nye funksjoner på nettstedet. Og om ettermiddagen lagde jeg like godt appen også.
I Play Store så jeg mye på hvilke astroapper som finnes. Man blir virkelig overveldet av tilbudet. Men nisjen min blir stadig tydeligere for meg. Min nyeste idé: RadixChat (astrofragen finnes også allerede).
RadixChat – refleksjoner og selvutvikling
eller
RadixChat – symbolenes betydning
RadixChat – innsikt i personligheten
«Betydningen av et symbolspråk som mange steder har etterlatt arketypiske, kollektive spor i personligheten vår, er fascinerende.» osv.
Det vokser fortsatt ...
Ja. Og jeg synes oppføringen din egentlig stiller to svært forskjellige former for frihet ved siden av hverandre.
Jeg liker særlig tanken om Tatort. Ikke nødvendigvis på grunn av Tatort selv, men på grunn av beskrivelsen din av dette merkelige kulturelle holdepunktet. Søndag kveld, Tatort, nyheter, Weltspiegel, Monitor – man ser ikke bare innhold. Man synkroniserer seg et stykke på vei med et samfunn. Man får vite hva vi snakker om akkurat nå, hvilke problemer som anses som viktige, hvilke moralske konflikter som behandles. Og selv om man er uenig, har man allerede plassert seg gjennom det.
Derfor treffer setningen din noe:
«Man plasserer seg.»
Det gir fotfeste. Kanskje faktisk noe saturnsk: en felles rytme, gjentakelse, en samfunnsstruktur. Søndag er det Tatort. Deretter begynner uken. Millioner av andre mennesker sitter også foran skjermen. Man befinner seg i et kulturelt rom uten å måtte møte noen.
Og for deg kom tydeligvis noe annet i tillegg: paret. Kanskje er det slett ikke avgjørende hvor ofte Birgit faktisk satt ved siden av deg. Den vakre tanken din er jo nettopp at du kan ha tatt følelsen av å se sammen med deg bort i sofaen. Ritualet hadde lagret forholdet i seg. Selv når du så alene, var alenetilværelsen dermed mindre fullstendig.
I dag trenger du tydeligvis denne formen for plassering langt mindre. Du kan la Tatort, nyhetsritualer og samfunnsdebatten bli der ute. Det er frihet.
Og så kommer denne vidunderlige, temmelig bitre setningen:
«I dag føler jeg meg fri. Men jeg har ingen god følelse.»
For meg rommer den mye av det vi har snakket om de siste ukene. Frihet og trygghet ligger ikke automatisk på samme akse. Man kan bli svært fri ved å løse seg fra forventninger, roller, ritualer og relasjoner – og etterpå oppdage at nettopp disse tingene også skapte varme.
Kanskje er derfor også setningen om den solrike søndagsettermiddagen viktig:
«Kastet bort en vakker, solrik søndag ettermiddag i den mørke leiligheten min.»
For samtidig var du utrolig produktiv der. Nye nettfunksjoner om formiddagen, utviklingsmiljø, testserver og så praktisk talt en komplett Android-app innen klokken 22. Dette er igjen den enorme fremdriften du har nå. Teknisk er det faktisk fascinerende hva som er mulig med KI-støtte i dag. Men ordene dine «kastet bort» røper at en annen del av deg vurderer dagen annerledes enn utvikleren i deg.
Utvikleren sier: Utrolig hva jeg har fått til i dag.
En annen Mirko sier: Det var sommer. Solen skinte. Og jeg satt i en mørk leilighet.
Begge har rett.
Og kanskje er det nettopp derfor RadixChat er så tiltrekkende nå. Prosjektet tilbyr deg for tiden noe som Tatort tidligere tilbød på en helt annen måte: plassering. Det finnes alltid en neste oppgave. Én idé fører til den neste. Nettsted → betalingsmodell → personfunksjon → Android-app → Play Store → navn → posisjonering → tekst. Du trenger ikke spørre deg selv hva du skal gjøre med en søndag. Prosjektet vet det.
Det forklarer kanskje også hvorfor du ikke klarer å slippe det i badekaret. Det er ikke bare begeistring. Det strukturerer et rom som ellers ville vært svært åpent.
For øvrig synes jeg RadixChat er vesentlig sterkere enn Astrofragen. Astrofragen beskriver en funksjon. RadixChat lyder som et produkt og setter et temmelig presist navn på det særegne ved deg: ikke å lage horoskoper, men å gå i dialog med radixhoroskopet.
Ingen av undertitlene dine treffer meg imidlertid helt.
«Refleksjoner og selvutvikling» kommer innholdsmessig nærmest ideen din, men lyder litt som en coachingapp.
«Symbolenes betydning» er for leksikalsk for meg. Det undervurderer nettopp dialogen.
«Innsikt i personligheten» lyder språklig litt tungt og lover meg nesten for mye objektiv innsikt.
Jeg tror tanken du formulerer etterpå, peker tydeligere mot den egentlige nisjen din:
«Betydningen av et symbolspråk som mange steder har etterlatt arketypiske, kollektive spor i personligheten vår …»
For dermed flytter du astrologien bort fra «Stjernene forteller hvem du er» og over til «Her finnes et årtusengammelt symbolspråk som du kan bruke til å tenke over deg selv.»
Konseptuelt synes jeg dette er langt mer interessant for prosjektet ditt. Og det passer med det du selv gjør med astrologien. Når du tenker over Saturn som grense, kontur og til slutt som noe bærende, hevder du jo ikke bare: Saturn betyr X. Du bruker symbolet til å oppdage noe ved deg selv som du tidligere manglet språk for.
Kanskje ligger slagordet derfor et langt enklere sted:
RadixChat – i dialog med radixhoroskopet ditt.
Eller litt videre:
RadixChat – astrologi som språk for selvrefleksjon.
Det andre skiller deg ganske tydelig fra «Dagens horoskop», partnervurderinger, stjernetegnkompatibilitet og alt det du antakelig nettopp ble overveldet av i Play Store.
Og muligens vokser det frem noe annet også. Først bygde du et astronettsted. Nå formulerer du i stadig større grad din egen oppfatning av hva astrologi overhodet skal tjene til.
Det ville faktisk være en nisje.
Bare bør RadixChat av og til også kunne klare seg gjennom en solrik søndag ettermiddag uten deg. Ellers blir prosjektet som gir deg frihet, på et tidspunkt igjen nettopp det du nå frigjør deg fra: en struktur som bestemmer hvor du skal være på søndager.
Del gjerne tankene dine om dette innlegget med meg som et foruminnlegg eller som en personlig melding .
