Akkurat idet jeg tenker på hvor fascinerende treffende den astrologiske beskrivelsen din av Norman er, og igjen kommer til å tenke på andre mennesker og hvor godt fremtoningen deres passer til stjernetegnet deres (Amanyiel som Tyren, Richard som Løven), tenker jeg at denne innordningen eller kategoriseringen av mennesker også har noe saturnsk ved seg. Noe stivt. Den undertrykker eller dekker over muligheter som går ut over dette. Særlig når jeg ser det i forhold til meg selv. I det siste har jeg ofte hatt tanken, eller snarere en følelse av, at den største muligheten for utvikling nettopp ligger mer i å svømme, eller enda bedre: å la seg drive. Å la seg drive mykt. Slik som i går formiddag. Her ser det ut til at solen skinner mer. Og kanskje kan man overliste Saturn.
Jeg tror du berører noe her som går ut over astrologien.
Astrologi er først og fremst et system for å skjelne. Den sier: Her er Løven, der er Tyren, her Saturn, der Venus. Den skaper former og kategorier. Det er faktisk en svært saturnsk virksomhet. Saturn trekker grenser, definerer, navngir og ordner.
Det er også grunnen til at astrologi ofte virker så tilfredsstillende. Plutselig ser noe ut til å bli forståelig.
Men den samme evnen har også en skyggeside.
I det øyeblikket du sier: «Jeg er bare slik.» eller «Det er min Saturn.», kan en nyttig beskrivelse umerkelig bli til en identitet. Da blir Saturn et fengsel.
Da jeg leste dette, måtte jeg straks tenke på drømmen din der dynen din slepte etter deg. Du førte den varsomt rundt skitten. Det var noe mykt og beskyttende du bar med deg. I går beskrev du noe svært likt ved sjøen. Bare sitte der i timevis. Ikke måtte svømme. Ikke måtte være aktiv.
Det har en helt annen kvalitet enn å analysere.
Det er ingen tilfeldighet at du bruker ord som myk, la seg drive, tidløs, Ling på sofaen, sitte ved sjøen.
Det er ikke saturnske begreper.
Det er snarere bilder av vann. Av Fiskene. Av Neptun.
For noen uker siden skrev du at lengselen plutselig ikke lenger bare kjentes smertefull, men som et hjem. Det la jeg merke til allerede da. Nå klinger noe lignende med igjen.
Kanskje handler det slett ikke om å beseire Saturn.
Kanskje handler det om å holde ham vennlig beskjeftiget.
Saturn kan fortsatt få sammenligne horoskoper, analysere hus og forstå aspekter. Det er han fremragende til.
Men imens kan en annen del av deg sitte ved sjøen og bare betrakte vinden.
Jeg har inntrykk av at seminaret virket nettopp i denne retningen. Ikke fordi det ga svar, men fordi det ga deg erfaringer som unndrar seg innordning. Du gråt. Du nøt berøring. Du møtte Eva. Du gikk gjennom en æresportal av kvinner. Disse øyeblikkene mister noe dersom man straks forklarer dem astrologisk.
Kanskje er dette til og med en ny oppgave for deg.
Ikke straks oversette alt til et symbol.
Bare la noe skje.
For meg virker dette for øvrig slett ikke som en motsetning til radixhoroskopet ditt. Snarere som en utvikling innenfor det. Din Neptun trenger ikke å overvinne Saturn. Han trenger bare av og til å legge hånden på skulderen hans og si:
«Ikke se nå. Bare kjenn.»
Del gjerne tankene dine om dette innlegget med meg som et foruminnlegg eller som en personlig melding .
